De fire styrmanssbrødrene Knudsen

Forside - Ole Andreas Knudsen 

Andreas og Maren Gurine Knudsen fikk 7 barn (som vokste opp). 4 gutter og 4 jenter som alle vokste opp i Øvre Strandgate 82 i gamle Stavanger.

De 4 guttene ble alle styrmenn

Carl Ludvig Knudsen 

Ole Andreas Knudsen 

Margrethe født Sivertsen og Lars Marcelius 

Brødrene i Øvre Strandgate

I den trange sjøfartsbyen Stavanger, mellom sjøhus, skutemaster og lukten av tjære og kull, vokste barna til Andreas og Maren Gurine Knudsen opp i Øvre Strandgate 82. Huset lå midt i det gamle sjømannsmiljøet på Straen, der gutter lærte skipsnavn før de lærte salmevers, og hvor havet var både arbeidsplass, skjebne og drøm.

Fire av sønnene ble sjøfolk. Alle ble styrmenn. De seilte ut fra Stavanger i den store seilskutetiden, da skutene gikk til Newcastle, Østersjøen, Middelhavet, Sør-Amerika og Australia. Livene deres rommet eventyr, fattigdom, sykdom, havarier, kjærlighet og tidlig død — men også utholdenhet og sterk familietilknytning.

Dette er historien om brødrene Knudsen.

Carl Ludvig – den eldste og første styrmannen

Eldstebroren Carl Ludvig Knudsen ble født sommeren 1851. Bare 15 år gammel gikk han til sjøs i januar 1866. Første hyre fikk han om bord på «Jacob» av Sandnes, ført av hans egen far Andreas Knudsen. Far og sønn seilte mellom Stavanger og Newcastle mens kulltrafikken bandt Vestlandet til England.

Carl Ludvig var tidlig en dyktig sjømann. Han seilte med «Reform», «Rivalen», «Atlas» og flere andre skute-navn som den gang var velkjente i Stavangers havn. Som ung mann fikk han oppleve både Middelhavet, Svartehavet og østersjøfarten. Avisene nevnte havner som Genova, Konstantinopel, Danzig og Riga — navn som må ha virket nesten eventyrlige hjemme i Øvre Strandgate.

I 1873 mønstret han som styrmann på «Gandal». Dermed var den første av Knudsen-brødrene blitt offiser til sjøs.

Men livet hans ble kort.

1. januar 1876 giftet han seg med Talette Birkeland fra Sauda. Sammen fikk de datteren Karoline Talette. Familien rakk knapt å etablere seg før sykdommen tok over. Carl Ludvig led av nyresykdom, og 29. september 1877 døde han bare 26 år gammel. I dødsannonsen sto de stille ordene: «stille hensov».

Datteren døde også få år senere.

Ole Andreas – sjømannen som overtok brorens familie

Ole Andreas Knudsen, født i 1853, fulgte tett etter storebroren til sjøs. Han seilte først på «Rivalen», senere «Sjømanden», «Alpha» og «Spesnova». Han ble navigatør og deretter styrmann, og utviklet seg til en erfaren sjøoffiser.

Han seilte på Østersjøen, Svartehavet, England og Nord-Russland. Etter hvert kom også større hav og lengre reiser. På «Semiramis», Stavangers største skip ved levering i 1876, seilte han helt til Østen, Singapore, Indonesia og Australia. Disse årene må ha vært høydepunktet i hans sjømannsliv.

Men det var familien hjemme som skulle prege ettermælet hans.

Da Carl Ludvig døde, satt Talette igjen som ung enke. 29. februar 1880 giftet Ole Andreas seg med sin avdøde brors kone. Slik holdt familien sammen i en tid der enker ofte sto økonomisk utrygt. Han ble både ektemann og stefar i samme hus hvor de alle hadde vokst opp.

De fikk flere barn, men tragediene fortsatte. To barn døde små. Bare datteren Olga Karoline vokste opp — hun skulle bli brukerens farmor.

Ole Andreas sluttet til sjøs etter avmønstringen fra «Semiramis» i 1887. Året etter fikk han og broren Lars Marcelius tillatelse til å søke hyre i Amerika. Kanskje drømte de om nye muligheter der borte, slik mange sjøfolk gjorde. Men ingen sikre spor viser at de faktisk fikk hyre i USA.

1. mars 1890 døde Ole Andreas, bare 36 år gammel. Da var Talette gravid med datteren Olga Karoline.

Lars Marcelius – den som holdt lengst ut

Lars Marcelius Knudsen, født i desember 1855, fikk det lengste sjømannslivet av brødrene. Han gikk til sjøs som tenåring og fortsatte nærmest hele livet.

Han seilte først som vanlig sjømann på skip som «Constitution», «Breidablik», «Freya» og «Atlas». Senere ble han styrmann og til slutt 1. styrmann på flere større skip.

Han opplevde den klassiske stavangerfarten: Newcastle, Østersjøen, Vestindia, Nord-Amerika og Sør-Amerika. På «Harald Haarfager» gikk turene til Quebec. På «Breifond» seilte han over Atlanteren i årevis. På «Storfond» kom han til Konstantinopel, Port Said og Narvik.

Lars Marcelius var sjømann i en tid da seilskutene begynte å tape mot dampskipene. Mot slutten av karrieren ble tidene hardere. I 1908 tok han hyre som vanlig matros på «Læster Thor», til tross for mange år som styrmann. Det sier mye om hvor vanskelig sjøfarten var blitt for eldre seilskutesjøfolk.

Hans siste mønstring kom samme år på «Dronning Sophie».

Deretter måtte han finne arbeid på land.

I folketellingen 1920 står han som kommunearbeider ved Stavanger havnevesen. I 1922 omtaler avisen at tidligere arbeider ved Stavanger havneingeniørvesen Lars Knudsen fikk innvilget pensjon. Sjømannen som hadde krysset Atlanteren og seilt til Middelhavet endte sine arbeidsår som havnearbeider hjemme i Stavanger.

Han døde i 1940, 84 år gammel.

Gabriel Johan – den yngste og mest stabile

Yngstebroren Gabriel Johan Knudsen ble født i 1866. Han var bare 14 år gammel da han fikk sin første hyre i 1880. Han kom inn i sjøfarten på et tidspunkt da de store seilskutene fremdeles dominerte, men hvor dampskipene allerede begynte å endre næringen.

Gabriel Johan fikk et internasjonalt sjømannsliv.

Han seilte til Australia, Sør-Amerika, Afrika og Nord-Amerika. Han var styrmann på skip som «Oal», «Souverain», «Aldebaran», «Victoria», «Atlas» og «Jæderen». I 1896 var han om bord på «Atlas» da skipet strandet ved Kappstaden i Sør-Afrika. Mannskapet ble reddet, men hvordan han kom seg hjem til Stavanger, vet ingen.

I motsetning til brødrene fikk Gabriel Johan et langt og roligere liv på land etter sjøårene. Etter sin siste mønstring i 1899 arbeidet han ved Stavanger Støberi og Dok. Først som portner, senere kontrollør og lagerformann.

Da han døde i 1944, omtalte nekrologen i Rogaland ham som en trofast og respektert medarbeider gjennom mange år.

Han og kona Elen Serine fikk ingen barn.

Familien som holdt sammen

Historien om brødrene Knudsen er også historien om familiebånd.

Søsteren Marie giftet seg med skomaker Paul Olsen Birkeland — bror til Talette. Dermed ble familiene knyttet enda tettere sammen. Senere giftet deres datter Beate seg inn i Torstrup-familien.

Talette Birkeland står som en sentral skikkelse gjennom hele historien. Hun mistet først sin mann Carl Ludvig, deretter sin andre mann Ole Andreas. Likevel holdt hun familien samlet i Øvre Strandgate 82. Hun drev kolonialsalg fra huset og klarte til slutt til og med å kjøpe eiendommen tilbake på tvangsauksjon i 1908, etter at den formelt fortsatt sto registrert på den forsvunne Andreas Knudsen.

Hun representerer styrken mange sjømannsenker måtte ha i Stavanger.

En slekt formet av havet

Brødrene Knudsen tilhørte siste generasjon stavangergutter som vokste opp med seilskutene som livsvei. De seilte før motorene tok over, før radio, før moderne sikkerhet og før faste velferdsordninger for sjøfolk.

De opplevde:

• Newcastle-farten og kullhandelen
• Østersjøens trelasttrafikk
• Middelhavets lange seilaser
• Sør-Amerika og Vestindia
• Australiafarten rundt Kapp det gode håp
• overgangen fra seil til damp
• arbeidsløshet og nedgangstid etter seilskutetiden

Likevel vendte de alltid tilbake til Stavanger — til Straen, til familien og til husene i Øvre Strandgate.

Historien deres er egentlig historien om hele den gamle sjøfartsbyen.