Frithjof

Fra "Til mine sønner"

Kanonbåten på Sjøhistorie


Efterat vi hadde hat ca 6 ukers rekrutskole ombord i "Kong Sverre" blev en hel del av os og jeg, sent til Kristiansand forat gaa ombord i Kanonbaaten "Frithjof" der laa oplagt i Marviken pr. Kristiansand, forat hente den til Horten. Vi reiste men kystbaaten, og da vi kom til Arendal gik vi iland forat strekke benene mens baaten losset og lasted. Da jeg kom op ibyen kom en sjøgut bort til mig og sa god dag Torstrup. Jeg sa til ham, du faar unsjylde men jeg kjenner dig ikke, saa sa han at han kunne sa at jeg var Torstrup. Saa fortalte han, at han og Ingolf hadde vert med en Tysk fullrigger "Albertus Winnen" av Bremen, fra Australien til Antwerpen, hvor de hadde mønstret av og nu var de her i Arendal. Jeg spurgte da hvor Ingolf var, men det viste han ikke. Tiden gik og jeg maatte komme mig ombord. Baaten ringte til avgang, hev los og begynte at gaa fra kaien, da kom Ingolf springende ned paa kaien, tok et byks ret ombord. Han fulgte da baaten videre hjem hvor han gik paa Styrmandskolen. 

Vi gik iland i Kristiansand og tok "Frithjof" til Horten. Efter en tids forløb gik vi med "Frithjof" til Kristiania, hvor der i 1914 var udstilling paa Frogner. Der laa vi en uke.

Saa gik vi til Fredrikshavn i Danmark, og saa til Rønne paa Bornholm.

Derfra til Danzig i Prøisen. Mens vi laa der, blev vi av en Engelsk Prest tat med paa tur til byen Oliva. Han viste os Mariakirken. I samme Kirke blev vi vist et rum hvor freden efter 30 aarskrigen var unnerskrevet. Mens vi laa i Danzig, det var den 28/6-14, blev tronfølgeren i Østerike og Ungarn myrdet sammen med sin hustru i Serajevo, og det blev den direkte aarsak til Krigen som straks efter brøt ud.

Fra Danzig gik vi tilbake til Horten, og saa paa Europa seiler uken som avholtes der. Mens vi laa udenfor Horten kom Polarskibet "Fram" hjem fra "Antartic". Det var siste gang "Fram" var ude, siden er den blit minnesskude. Fra Horten gik vi til Rotterdam. I Nordsjøen hadde vi skyteøvelser et par dage. I Rotterdam var vi med til invielsen av den nyopførte Norske Sjømandskirke.

Der var mange prester kommet fra Norge for at delta i innvielsen, blant andre presten Jonas Dahl, som kom og hilste paa os Stavangere, specielt os der var Strannagutter, da han selv var født og opvokst i Dahlahuset paa Standen.

I Rotterdam var vi Rotterdams bys gester, vi fik erindringer om byen, og blev vist runt om kring, kjørte i busser, senere blev vi traktert paa en av byens fineste restauranter. Fra Rottedam gik vi til Cherbourg i Frankrige.

Da vi hadde lagt der en dag fik vi se at fiskerflaaten eftersom den kom inn fra sjøen, at mandskabet blev tat iland og over paa en festning som laa i havnen, og straks efter kom de ud iført marineuniform, hvorefter de med engang blev sent mot grensen mot Tyskland.

Om kvellen fik vi ordre om øieblikkelg at komme hjem til Norge.

Halve mandskabet var iland, saa maatte endel av os iland og sammen med Fransk politi fant vi dem og fik dem ombord. Kl. 10 om kvellen var alle ombord, og vi letted anker og styret hjemover. I Kanalen saa vi en hel del Krigsskibe som alle styrte mot Dover. Paa turen hjemover gik alt godt. Søndag 2den August 1914, holt Chefen efter gudstjenesten ombord, et foredrag hvor han bl. Annet sa at Europa staar i flammer, og at Fedrelandet venter at hver mann gjør sin pligt om det blir nødvendig.

Samme dags middag kom vi inn til Kristiansand. Kadetterne blev avmønstret og vi fik ombord mobiliserte marinegaster. Udpaa kvellen gik vi vestover, og neste dag ankred vi i Tananger. Fik lov at gaa iland men ikke længer væk enn vi kunne se skibet og høre tilbakekallelses signalet.

I Tananger laa vi nogle dage, saa gik vi til Kopervik. Da vi kom dretil stod folk paa kaien og sang Vaar Gud han er saa fast en borg. Fra Kopervik gik vi til Haugesund.

"Frithjof" skulle bevokte Karmsundet.

Efter en tids forløp gik vi til Bergen og fortøiet ved Marineholmen.

Der var svert lite landlov, men da jeg fik job som postbud, hadde jeg anledning at gaa iland 2 gange til dagen.

Mens vi laa i Bergen var Olga oppe og besøkte mig en søndag men fik bare lov at være iland søndagen.

Fra Bergen gik vi tilbake til Haugesund. En dag udpaa høsten mens vi laa der, røk der op en kraftig Storm.

Bark "Argo" av Tvedestrand der laa paa reden lasted med parafin fra Texas til Sverrige drev paa land paa Risøen.

Vi Matroser som var elst, blev sent ombord for at faa skibet av grunnen og hadde vi meget moro. Halve mandskabet ombord i "Argo" var Tyskere som skulle hjem for at gaa i den Tyske Marine, den andre halvdel var Engelskmenn og Skandinaver, saa der var krig ombord ogsaa. Vi fik fartøiet av grunn og ankred op ude paa reden. Til tak fik vi all den dram vi ville ha, saa mange var gaat paa en kant da vi kom ombord i Frithjof igjen.

Straks efter fik Karsten Willumsen og jeg forspørgsel om vi ville reise til Kvitsøy som Signalgaster, og holle udkik fra fyrtaarnet.

Paa Kitsøy var vi i ca 3 maaneder, da blev jeg skifted til Utsira i samme tjeneste. Paa Kvitsøy boet vi hos Frk. Jacobsen i hennes pensionat og hadde vi det godt.

  Paa Utsira leiet vi to som var der en hytte av Handelsmann Kvalvik for Kr. 5.00 pr. maaned fullt møblert. Fik laane teiner og fiskeredskaber og hadde det svert greitt og kjekt. Jeg likte folkene paa Utsira bedre enn paa Kvitsøy, da de var mer Natur mennesker. Paa Utsira var jeg ca ½ aar og hadde det godt.

"Frithjof" blev saa sent til Finmark, og vi kom unner Kommandofartøiet "Heimdal". En dag blev vi avløst og sent til Bergen til "Heimdal" som var stationert paa Marineholmen i Bergen.