Senator


Forside - Karsten Torstrup - Karsten Torstrups maritime hovedside


DS Senator tilhørende rederiet Holt og Isaksen

Skipets historie, bildet er herifra

Påmønstret  15.08.1908 på Senator i Stavanger for Udland


Fra Karsten sin fortelling til sine sønner:

Over Nytaar 1908 mønstret vi 13 mann til D/S "Senator".

Senator var en frugtbaat, bygget ved Støberi & Dok i 1906. Den tilhørte Rederiet Holt og Isaksen og var paa 1450 tonn DW. Vi reiste av sted med gamle D/S "Vega" til New Castle. Paa turen over Nordsjøen holt jeg paa at bli skyllet over bord.

Det hendte paa den maate at jeg om natten skulle op paa dæk. Idet jeg kom ud paa dækket, kom en sjø foren fra, og feiet mig agterover. Jeg fik tak i rækken tæt ved loggen, og holt mig fast til sjøen var gaat over.

Gjennomvaat var jeg, men kom mig ned i maskinen hvor jeg fik tørret mine klær.

Kommet vel frem til New Castle blev vi sammen med en del Emigranter sent med jernbanen til Liverpool, hvor vi tok inn paa The Pacific Steam Navigation hotel, hvor vi blev boende i nogle dage. Saa blev vi sent ombord i det nybygde passagerskib "Empress of Ireland" tilhørende Canadien Steam Navigation Co. Skibet var paa 16000 tonn. "Empress of Ireland" sank sommeren 1914 i St. Lawrensfloden, efter kolision med den Norske damper "Storstad" av Sandefjord, og ca 1100 mennesker omkom.

Ombord i "Empress of Ireland" hadde vi det godt, alt var rent og pent, og da vi fik storm og høi sjø imot, da vi kom ut blev passagerene sjøsyge. Ja en dag var vi kun 13 til bords, altsaa bare os sjøfolk, de andre laa nede sjøsyke saa vi fik mat i overflod. Paa turen over kom jeg sammen med en farmer, han ville jeg skulle bli med ham paa hans farm i Canada, og hadde jeg god lyst men ville ikke bryte kontakten og rømme.

Efter ca 6 døgns reise ankom vi til Halifax. Efterat vi var blit vaksinert gik vi iland og tok inn paa et boardinghouse. Neste dag ankom "Senator" fra Vest Indien. Kapteinen var Aarsvold, en grei men orginal Jerbu, han svarte ikke naar nogen hilste paa ham, men ville alles vel, og alle var han grei imot. I Halifax var der svert kalt. Vi kom ombor


d en torsdag, men ingen fik beskjed om at gjøre noget arbeide. Grunnen var den at, de mandskaber der skulle mønstre av blev værende ombord til postbaaten gik, og sommel var der baade paa den ene og annen måte. Endelig paa lørdag fik vi ordre om at komme i arbeide. Skibet blev skifted over til den andre siden av fjorden for at begynne lastingen. Da vi skulle lægge til kaien, var der en av mandskabet der skulle holle en fender mellem kaien og skibet. Han holt fenderen mellem kaien og skibet og da skibet med stor fart tørnet inn i kaien kom fenderen og armen imellem, saa armen blev fryktelig skadet. Han blev øieblikkelig brakt iland paa sykehuset, hvor han blev liggende i flere maaneder før han kom ombord igjen, men var han daarlig i armen i flere aar. Vi lasted Stykkgods, landbruksmaskiner etc samt en premie Ku.

Da lesten var inne avgik vi til Santiago paa Cuba. Kommet ud fik vi taake og senere Storm, fjøset der var arbeidet paa dæk blev knust, og koen maatte vi ta inn i ruffen unner bakken.

Ingen ombord kunne melke, men skipperen lærte mig op, men det gik ikke mange dage før mandskabet lærte det, saa koen blev melket baade dag og nat. Vi hadde 10 døgns reise til Cuba, hvor en del av lasten blev losset. Derfra gik vi over til Kingston paa Jamaika hvor resten av lasten blev losset. Paa turen over til Kingston, holt nogle fyrbødere paa med at male køierne sine med budstoff for væggelusen. Herunner kantret et lys og paa et øieblik stod hele bakken i luer. Heldigvis blev ilden snart begrenset, men alt vi hadde av klær blev ødelagt. Vi fik ingen erstatning.

I Kingston lasted vi Appelsiner, Kokosnødder m.m., derfra gik det til Port Marie, Montegobay, samt flere andre steder intil vi hadde full last, saa bar det nordover igjen til Halifax.

Rundturen Halifax- Vest Indien tok ca 1 maaned. Vi gjorde 3 turer saa var Certepartiet ute og vi gik i ballast til New York.

Senator begynte saa i frugtfart mellem U.S.A og Jamaika.

Turen New York - Jamaika og retur tok 12 dage, og var det et svert arbeide at holle Skibet i god stand, samt holle frisk luft til bananlasten naar vi var i troperne, samt varmt i rummene naar vi vinters dag kom North of Cape Hatteras. Skibet lasted ca 20 000 bunter bananer per tur. En lørdag i September 1908 avgik vi fra Port Antonio Jamaika med 17 400 bunter bananer bestemt for New York. Vinden frisknet efter hvert saa Søndag morgen var det orkan. Skibet var da i nerheden av Cape Maysie paa Cuba. Alle man blev kalt paa dæk og vi begynte at gjøre klart, men hadde de vented forlænge, saa det var umuligt at faa skalket luker og faa luftrørene unner vinnen. Det var et forfærdeligt arbeide. Udover eftermiddagen holt vi paa med at bjerge at skverseil der laa ud den agterste svalkelemmen b.b., men saa snart vi hadde faat litt av det inn, kom sjøen og vasked det ud igjen.

Saa kom Kapt. Aarsvold og skulle forsøke. Han stod og saa paa, saa saa jeg et bjerg av et braat komme og raapte pas op for braat, saa sprang jeg og tok tak imellem wincherne, mens nogle sprang op paa poppen og holt sig fast i rekken. Aarsvold saa ingenting, men blev staaende, da sjøen var skyllet over, var ogsaa Aarsvold borte.

Han var ikke at se, men er vel blit slaat bevistløs før han blev skyllet over bord. Efterat Kapteinen var skyllet over bord, kom vi os mitskibs og søkte ly i kabyssen, da der inted var at gjøre paa dæk, og var orkanen saa sterk at en ikke kunne staa opreist paa dæk.

Senere paa kvellen mens vi sat i kabyssen kom der et braat over skibet, livbaaten, rekverker, luftrør og alt annet paa dæk blev skyllet over bord. Bunkersluken blev nedbrekket, saa kullene i baksen gik i skutebunden og stopped lenseledningene, fylte delvis maskinrummet, fylte inn luftrørene paa agterdæk saa vannet stod over tyskerdek, saa skibet blev et synkefærdig vrak.

Skibet var da helt hjelpeløst, skibet laa hele natten og drev som et hjelpeløst vrak uden styring. Neste morgen bedaget veiret sig men saa skibet fæl ut, og hadde det en saa stor slagside at vi kunne bade paa agterdæk, da skibet var halvkantret.

Vi begynte at heise vann op fra fyrrummet i askepøser men det gik for sent, saa gik alle mann i gang med at ta vannet (i) pøser hand over hand, og gik det bra sa vi efter 2 døgns slit fik dampen op og kunne bruke maskinpumpen eftersom lenseledningerne blev klarert. Vi søkte da inn til San Salvador, eller Watlings Island, hvor vi ankred op skibet blev lenset tomt for vann.

Vi fik dampen op, letted anker og avgik til New York. Vi hadde da vert i arbeide fra Søndagsmorgen til lørdagskvell i et træk. Da isboxen var skyllet over bord og all proviant ødelagt levet vi hele tiden av bananer som blev stekt eller kogt, men det gik det og. Paa resten av turen til N.Y. hadde vi godt veir og kom vel frem til New York Quarantine Station paa Staten Island, hvor vi ankred op.

Neste dag kom ny Styrmann hjemmefra. Han var hyrt som 2den Styrmand, men da den gamle Styrmand var blit midlrtidig fører efter Aarsvolds død blev han Styrmann. Straks efter at han var kommet ombord, kom han forud og sa "Tørn ut" det er det samme som kom i arbeide. Ingen svarte men da han straks efter kom igjen og brukte kjæft fik han en Sjøstøvvel i hode. Han sprang da til Skipperen og klaget.

Skipperen sa da til ham at han maatte la os i fred, da en stor del av mandskabet var syke og skulle paa hospitalet, og maatte inted gjøres med skibet før det var blit besigtiget. Senere paa dagen kom en del Italiener ombord samt lods. Da vi skulle udenfor Sandy Hook for at dumpe lasten der var ødelagt overbord. Vi letted anker, der var imidlertid blit tyk taake, og da vi var komet ud i Ambrone Channel, kolliderte "Senator" men en lægter der kom tvers paa Kanalen. Lækteren sank men blev alle mann bjerget av Slæpebaaten. Senator fik en del plater i baugen slaat inn men fløt paa Kollisjonsskotted, saa gik vi ud paa forbi Sandy Hook og lasten blev losset paa sjøen. Efterpaa blev skibet bragt inn til Brooklyn og fortøiet i Erie Basin.

Senator blev der beslaglagt paa grund av Kollisionen, men staks efter frigit da slæpebaaten der hadde slæpt lægteren fik hele skjylden.

Saa blev 8 av mandakabet mig iberegnet bragt iland og op paa det Norske Hospital i Brooklyn. Mine lægger og føtter var saa opsvulmet at jeg ikke kunne faa Sko paa mig. Doktoren sa at det var overansterngelse. Paa Hospitalet hadde jeg det bra og kom godt. Jeg laa der ca 1 maaned. En dag kom Skipperen og ville ha mig ud da skibet var ferdig reparert, men da jeg ikke var helt frisk ville de ikke slippe mig ut, men da jeg helst ville ombord igjen fik jeg lov at gaa mot at jeg den første tid fik lettere arbeide. Til at begynne sat jeg til rors og styrte hele vakten, og ved land var jeg vaktmann. Efter ca 1 a 2 maaneder var jeg saa bra at jeg kunne udføre ordinert arbeide. De andre der kom paa Hospitalet blev mønstret av i New York.

Senator fik saa ny fører hjemmefra og den andre reiste hjem. Paa grunn av Cyklonen var hele frugthøsten paa Jamaika ødelagt saa skibet kom ud av sit charter, men blev den fragted av Red D Linien i New York. Det blev saa fart mellem N.Y. Ponee paa Porto Rico, Curacao i Hollands Vest Indien, samt La Gueira og Maracaibo i Venesuela. Det var Stykkgods last nedover, samt kaffe, frugt og passagerer opover. Denne fragt gik vi saa i til 28-12-1908 da Senator blev oplagt i Baltimore M.D.

Laa oplagt til Mars 1909 da baaten blev fragted i fruktfart paa New Orleans og Central America. Hele sommeren og høsten 1909 gik vi saa mellem New Orleans og Bluefield i Nicuragua.

Om høsten blev der borgerkrig saa vi blev ligende for anker udenfor Bluff. Jeg hadde jobben med at seile Skipperen om formiddagen over til Bluefield og tilbake om eftermiddagen. Det var frisk seilads da pasaten av og til var frisk og farvannet var grunt.

En dag strandet D/S "Corinto" av Bergen udepaa barren udenfor Bluff. Vi skulle forsøke at faa den av, og gik en del av os og skipperen i livbaaten. Da vi kom paa barren kantred livbaaten, men kom vi os alle paa kjølen. Haier var der en mengde av runt os.

Vi drev nedover mot "Corinto", men dækfolkene der ombord negted at gaa i baaten for at bjerge os, men fyrbøterne, egte Bergensere, var ikke ræd for haien, de fik baaten ud og reddet os velbjerget ombord i "Corinto". Saa kom en liten flatbunnet Slæpebaat ut og bragte os ombord i "Senator" igjen. D/S"Corinto" blev staaende paa grunnen i 3 maaneder, da der kom bjergingsbaat fra New Orleans der fik den av grunnen.

En dag blev "Senator" tat av oprørere, der kom ombord ca 1500 soldater samt en del kvinner. Disse maatte vi føre op floden til Rama hvor de gik iland.

Omkring Jul 1909 gik vi fra Bluefield til Port Basrios i Guatemala. Der laa vi i Julehelgen. Straks over jul gik vi ut og ankred oppe i en flodmunning, og da blev vi liggende der nogle dage. En kvell letted vi anker og gik med alle lys blennet tilbake til Port Basrios, hvor vi ankred, en baat blev sat paa vannet ogsaa roet 4 av os i den dypeste stillhed iland.

Fortøiet baaten og saa gik vi op til Politistationen, hvor vi fik 4 store kasser, antageligt penge, som vi saa bragte ombord. Letted anker og avgik til Bluefield. Hvor det blev bragt iland. Laa saa stille og vented paa ordre. I Mars 1910 fik vi ordre om at laste. Lasted bananer. Da vi ankom til New Orleans mønstret jeg av efter at vært ombord i Ca 26 maaneder. Herved sluttedes min sjøfart med skuter fra Stavanger.